Sykkelen var til salgs som et rullende chassis for 6k, så jeg hoppet på muligheten fordi jeg kjente fyren. Men på salgstidspunktet fikk jeg den for 4200. Jeg lette etter en sykkelbutikk, men ikke for at de skulle fikse den, men så de kan fortelle meg hvordan jeg kan gjøre det. De anbefalte Ismael og la meg fortelle deg….. En god stund trodde jeg at jeg hadde en bitchin-sykkel. Jeg ville snakke om sykkelen og gutta ville bli begeistret og overrasket over hvor billig jeg fikk min Panhead for 4200. Ja! Du leste det riktig… Et Panhead! Da jeg fortalte Ismael at jeg hadde en Panhead, var han så spent på å hjelpe meg. Men bare for å finne ut at det var en Ironhead. Jeg kunne ingenting om motorsykler, alt jeg visste var at jeg virkelig ville ha en og jeg FIKK EN!

Vi satte den sammen og fikk den til å gå. Sykkelen så ikke tiltalende ut for noen, bare meg. Jeg ville bare ri så jeg ga ikke en S #T.

Jeg gikk en tur alene og ved rødt lys begynte jeg å lukte noe som brant, men ikke din vanlige motorsykkellukt. Lukten var mer som brennende stoff. Jeg begynte å sjekke rundt fronthodet og rundt for å se om noe satt fast der. Det var helt til jeg begynte å føle en varm følelse på høyre ben. Hellige ST! Benet mitt sto i brann! Eksosen min hadde ikke skjold, og buksene mine tok fyr og ga meg en annengrads forbrenning. Det brenner gjennom støvelen min også. Jeg ble overrasket over hvor fort falsk stretching denim tar fyr. Jeg sirklet et par ganger før jeg dro hjem og tok meg av smertene.

På min første løpetur på vei til Venice Beach syklet jeg litt sakte, men gutta jeg syklet med kjørte fort og knuste demoner! Mann! Den gang gjorde jeg store riggsvinger. Jeg var ikke vant til sykkelen min eller å være på sykkel. De tok en rask høyresving inn på bensinstasjonen. Jeg fikk panikk da jeg så dem, så jeg prøvde å snu meg raskt og så ikke den «lille» hagen på fortauet deres. Jeg klemte på frembremsen; skjønner ikke vannpytten….Vel…. Jeg fløy av sykkelen og gled på magen inn på bensinstasjonen som om jeg hadde gjort en homerun og kom TRYGT til hjemmebasen! Jeg spratt opp og løp for å se etter sykkelen min for å se om jeg hadde det bra…Det var ok! Dyp sukk. Jeg sjekket meg selv etter og det var jeg også. Vi fortsatte til målet vårt da jeg begynte å kjenne min venstre (clutch) hånd stivne. Det hovnet opp som om jeg hadde blitt stukket av en veps! Så jeg pakket den inn med en håndduk og fortsatte å sykle. Jeg var ikke ødelagt og det gjorde veldig vondt. Så mange ting har skjedd….

Bakhjul LÅST i nedoverbakke fordi kjedet satt seg fast. Sykkel slått helt av midt på motorveien under stor trafikk. Gikk tom for bensin på motorveien. Oljeledningen brøt på vei til Laughlin. Og jeg var dekket av bensin fordi bensinlokket ikke fungerte. Jeg fikk elektrisk støt på motorveien fordi jeg prøvde å dytte spolekabelen inn igjen, mens jeg fortsatt syklet fordi den laget knalllyder og tok flammer fra eksosen. Med alle disse eventyrene ville det bare ta noen få minutter å fikse, og jeg kjørte fortsatt motorsykkelen min like etter og fortsatte mot målet. Ærlig talt, jeg blir sliten, men jeg har virkelig noe imot så lenge jeg har min Harley ved min side.

Ser frem til mer!

En veldig stor takk til Ismael Ruan fra 2PistonPsycles.