Don hadde alltid vært fascinert av de gamle brettkjørerne på 1930-tallet. De slanke linjene og rå kraften til disse maskinene var langt unna de moderne bilene han så på veien hver dag. Så han bestemte seg for å bygge sin egen versjon av de klassiske syklistene, med en Ford Flathead V8 fra 1940-tallet som utgangspunkt.

Det var et kjærlighetsarbeid for Don, som brukte utallige timer på å lete gjennom søppelplasser og nettfora etter de riktige delene. Han fikk Classic Instruments til å lage gammeldagse duplikater av målerne, og den lokale tapetsereren hadde ingen problemer med å gjenskape det riktige interiøret.

Hjulene var den vanskeligste delen å finne. Don søkte høyt og lavt til han endelig fant et sett med gamle eidehjul i Texas. Han fikk dem sendt til garasjen hans i California, hvor han brukte timer på å pusse og polere dem til de lyste som nye.

Maleren var den siste brikken i puslespillet. Don ga ham gamle bilder fra brettkjørerne, og maleren brukte sin ferdighet til å gjenskape designet på Dons bil. Prikken over i-en var navnet på Dons bildelerfirma, som han stolt viste på dørene.

Sluttresultatet var en ting av skjønnhet. Dons Ford Flathead Racer så ut som den hadde blitt plukket rett ut av 1930-tallet. Motoren brølte til live med en strupebrøl, og Don kunne ikke la være å glise da han tok den ut på sin første prøvetur.

Det var en flott helgesjåfør, uten topp siden det aldri regnet i California. Don elsket å ta den ut på den åpne veien, kjenne vinden i håret og solen i ansiktet. Han visste at han hadde bygget noe spesielt, en hyllest til en svunnen epoke med racing som alltid ville ha en spesiell plass i hjertet hans.

Og mens han cruiset nedover veien i sin elskede hot rod, visste han at han hadde oppnådd noe helt spesielt. Dons Ford Flathead Racer var et vitnesbyrd om hans lidenskap for biler og racinghistorien, et kjærlighetsarbeid som han ville verne om i årene som kommer.